På blogg er vi alle en del av et lite samfunn, kanskje et spesielt samfunn vil mange si. Det kan de kanskje ha rett i 🙂
Alle blogger vi med forskjellige formål. Noen bloggere gleder oss med kjempefine og vakre naturbilder, andre blogger om familien sin og ungene sine, noen blogge om hundene sine, noen blogger om sminke, klær og mote, noen bloggere er samfunnsbevisste bloggere som blogger om aktuelle samfunnstemaer, noen blogger om dyrene sine, noen deler fantastsike matoppskrifter og andre blogger for ren terapi f.eks. at de sliter med psykiske problemer av en eller annen form.
Mange av oss begynner å følge hverandres blogger. Vi legger til bloggere som vi synes er interessante som “følgere” slik at vi kan lese bloggene deres, vi kommenterer på ulike blogginnlegg som vi følger og vi får kontakt med hverandre. Vi blir det som kalles for bloggvenner.
Mange bloggere legger jo til følgere for å få flest mulig lesere, men jeg tror når vi har blitt så gamle etter å ha passert 40 år er ikke det å få flest mulig følgere det som er hovedfokus lengre.
Felles for oss alle bloggere er at vi kommer til et bloggsted med ulik bakgrunn. Noen ønsker å blogge som anonyme, og de som ønsker å blogge som anonyme har sin personlige årsak som skal respekteres! De som ønsker å blogge som anonym ønsker helst ikke å dele bilder av seg selv, dele bilder av familie, slekt og venner, dele private bilder av hus de bor i eller nærmiljøet. Vi andre bloggere skal respektere anonyme bloggeres avgjørelse for at de ønsker å være anonyme. De har sin personlige grunn til å være anonyme!
Andre blogger under fult navn eller nick, og de er ikke så redde for å dele bilder av seg selv, familien, huset, nærmiljøet etc.
Noen bloggere er litt anonyme av seg, man ser dem, men de gjør ikke noe ut av seg. Disse bloggerne blogger om seg sitt. Så har du bloggerne som man ser, og som er med pågående. Disse bloggerne har en stemme og de har mye på hjertet. De ønsker kanskje ikke å bli kjent, men de vil bli anerkjent.
Vi som er bloggvenner kommenterer til hverandre, vi gir tilbakemelding til hverandre og oppmuntrer hverandre på det vi blogger om.
Du finner bloggere som er samfunnsengasjerte, og som kanskje blogger om kontroversielle temaer. Av og til kan teamene samfunnsengasjerte bloggere skriver virke provoserende for oss som lesere. Hvorfor? Jo, fordi noen av innleggene treffer sannheten i oss lesere uten at vi selv vet det!
Hos noen få samfunnsengasjerte bloggere kan det utspille seg til et rene bikkjeslagsmål blant lesere og blogger i kommentarfeltet. Kanskje for at vi som lesere misforstår hva bloggeren vil frem til. Mange ganger blir noen provosert bare de leser overskriften til en samfunnsengasjert blogger. Da sier man at man lar seg provosere bare ved tanken på at bloggeren blogger.
På blogg som i samfunnet for øvrig finner du de ensomme bloggerne. Bloggere som av en eller annen grunn som har vanskeligheter med å stole på andre mennesker grunnet mobbing og evt. utestengelse gjennom mange år. Kanskje har disse bloggerne en eller flere psykiske diagnoser som de er åpne om på på bloggene sine. Mange av blogerne i denne gruppen har bloggen som et fristed. Bloggen for dem blir som en slags samtalepartner hvor de kan skrive ned sine følelser. Vi som blogglesere har godt av å heve hodene våre for å lese bloggene deres, for vi kan faktisk lære noe av noen av dem hvis de skriver og forteller om sine psykiske diagnoser.
Gjennom mine år som blogger har jeg sett at bloggere som blogger om sine psykiske problemer har fått mye hat og hets fra andre bloggere og blogglesere. Jeg skjønner ikke hvorfor. Disse bloggerne gjør aldri en flue fortred, og de ber nærmest om “unnskyld” for at jeg er til. Likevel blir noen av dem møtt med stygge og avskyelige kommentarer. Da mener jeg virkelig avskyelige og stygge kommentarer.
Er blogglesere blitt så engstelige for å lese om andre bloggere sine innerste tanker, følelser og evt. lese om deres psykiske problemer at man vil distansere seg fra slike bloggere? I så fall har ting utviklet seg i gal retning 🙁
Et skrekkeksempel jeg vil fortelle om skjedde for 3-4 år siden, og som blogger ble jeg direkte sjokkert og lei meg over hele situasjonen 🙁
En blogger i 30 årene blogget, og hun var 100% åpen og ærlig om at hun slet med psykiske problemer. Jenta hadde flere diagnoser fra psykologer. Hun skrev kjempebra, og hun hadde en informativ blogg. Det første jeg reagerte på var noen av kommentarene hun hadde mottatt på bloggen sin som lød som følger: “Kom deg ut fra bloggplattformen, for ingen er interessert i å lese sutreinnlegg”, “Ingen er interessert i å lese om det pateteiske livet ditt” og “Psykisk syke som deg og andre bloggere som sliter psykisk burde ha blitt tvangsflyttet til en egen bloggportal”. Disse kommentarene og flere slike kommentarer av samme kaliber skar meg rett i hjertet, og jeg ble kjempelei meg på bloggerens vegne og alle andre bloggere som faktisk tørr å åpne seg å stå frem om sine psykiske problemer <3 🙁
Hvis jeg hadde hatt den jenta/damen i nærheten skulle hun ha fått en kjempestor trøsteklem, og jeg skulle ha sagt til henne: “Ikke bry deg om de taperne som skriver slike ondskapsfulle og hjerteløse kommentarene!” <3 🙁
Jeg spør meg selv hvor er den sosiale intelligensen når man synker så inderlig dypt og skriver slike kommentarer til en blogger som er åpen med å blogge om sine psykiske problemer? Det er meg helt uforståelig. Jeg tør å si det rett ut at den/de som skrev disse kommentarene til denne bloggeren kunne over hodet ikke ha noe som heter for empati, nestekjærlighet og omtanke for andre mennesker. En person empati, nestekjærlighet og omtanke ville aldri i verden ha skrevet slike kommentarer til en blogger som man ser sliter med psykiske problemer! Hvis man kommer inn på bloggen til en blogger, og vi ser at bloggeren forteller om at hun/han sliter med psykiske problemer bør det ringe en bjelle hos alle bloggerne. Hvis vi som blogglesere blir provoserte over det bloggeren som evt sliter med psykiske problemer skriver, trekker vi oss stille ut og lar bloggeren blogge i fred.
Slike kommentarer de kommentarene som bloggeren i 30 årene fikk, skal man aldri skrive til en blogger med psykiske problemer! Man skal alltid tenke på at de som sliter med psykisk ikke har samme reaksjonsmåte som det kanskje bestevenninnen din har.
Skriver man til en blogger som sliter med psykiske problemer at han/hun ikke har smak på hvordan det ser ut hjemme hos vedkommende, vil den bloggeren takle dette på en dårligere måte, enn om du hadde sagt dette til bloggeren Lise som ikke sliter psykisk!
Negative kommentarer fra lesere til en blogger som sliter psykisk vil forsterke negativ tankegang og føre til negativ tankemønster!
Dagen etter var det et shoutet blogginnlegg som lyste i mot oss med store bokstaver: “Flytt psykisk syke bloggere over til egne lukkede bloggportaler hvor de kan sitte å sutre over hvor ille livene deres er!”
Da jeg leste den overskriften på blogginnlegget snurpet deg seg i magen min, og jeg ble direkte kvalm 🙁 Det var den verste overskriften jeg har sett noen gang på en blogg, og det skar meg i langt inni hjertet at noen kunne være så kald, kynisk, ondskapsfull og hjerterå å skrive den typen innlegg om bloggere med psykiske problemer. Grunnen til min reaksjon var fordi jeg visste at den som hadde postet blogginnleggt var en oppegående blogger med familie, unger og fast jobb!
Fremdeles den dag i dag bør alle vi som blogger tenke over hvordan vi respekterer bloggerne som blogger om det å ha psykiske problemer. Det er bloggere som er åpen om sine psykiske problemer som opplever å få negative og stygge kommentarer 🙁 Slikt skal ikke skje!
Vi bloggere skal respektere bloggere som sliter psykisk av en eller annen grunn, og vi må alltid ha i bakhodet at bloggere som sliter psykisk takler kritikk på en svært dårlig måte. Vi unnskylder oss med at det var ment som konstruktiv kritikk, men det hjelper ikke for en som sliter voldsomt psykisk! Det jeg eller du anser som konstruktiv kritikk, kan bli tolket som hardt og brutalt av en blogger som sliter med psykiske problemer.
Hos bloggere som sliter med psykisk problemer må vi veie ordene våre til de grader, og særlig skrevne ord! Grunnen er for at skrevne ord er verre å tolke fordi man ikke har et ansiktsuttrykk å forholde seg til.
Det hjelper ikke å skjule kommentarene våre med emofjes. På en dårlig dag vil selv vår aldri så mye saklige og konstruktive kommentar med noen smilefjes oppfattes som et knyttneveslag i magen til en blogger som kanskje sliter med psykiske problemer.
Hvordan tror dere hun bloggeren i 30-årene følte det med alle møkkakommentarene hun mottok på bloggen sin? Jeg vet hun fortalte at de traff henne som en knyttneve i magen. Hun ble helt satt ut, og hun følte seg uønsket som blogger 🙁 Den dag i dag kjenner jeg at jeg blir kjempelei meg når jeg tenker på all møkkakommentarene og den stygge behandlingen hun opplevde å få, og det fra stort sett voksne bloggere 🙁 Det skjærer meg i hjertet <3 🙁
Heldigvis har jeg god kontakt med henne på facebook, og vi er gode facebookvenner. Det har vi vært siden hun sluttet å blogge for 3-4 år siden.
Vi bør alle tenke over hvordan vi ytrer oss når vi ser at en blogger sliter med psykiske problemer. Hvis vi føler at bloggeren provoserer oss med et blogginnlegg han/hun skriver, la vær å skrive en negativ kommentar til bloggeren fordi nettopp vi ble provosert! Det at vi blir provosert over det bloggeren skriver får vi ta på vår egen kappe.
Denne tidligere bloggeren bruker sin facebookprofil til å oppdatere oss bloggvenner om sine psykiske problemer. Dessverre ser jeg at noen av hennes facebookvenner/følgere er temmelig stygge i kjeften når hun står åpent og ærlig frem. Det gjør meg kjempevondt 🙁 Jeg spør meg selv: “Hvorfor gidder du å følge denne personen på facebook når du er irritert fordi hun velger å være åpen om sine psykiske problemer?”, og jeg har skrevet det samme på kommentarfeltet hennes på facebook når jeg ser at hun får stygge kommentarer fra en facebookvenn eller følger.
“BLOGGERE SOM SLITER PSYKISK BURDE BLITT TVANGSFLYTTET TIL EN ANNEN BLOGGPORTAL” – SITAT BLOGGOVERSKRIFT FOR 3-4 ÅR SIDEN :(
8