Kattungene til Nadina (Hammurabi, Hera og Helios) er nå blitt 12 uker gamle. De var jo nettopp født jo! Det er som i går at at jeg husker de nervepirende timene mens Nadina var til veterinæren før de ringte å fortalte at kattungene var født. Ikke minst den spenningen det var før vi fikk komme inn på oppvåkningen til Nadina og kattungene for å se dem 🙂 Jeg husker jeg hadde tusen sommerfugler i magen min da ja 🙂
Når man sitter og ser i fødekassen/kattungebingen ser man en lykkelig kattemamma som elsker kattungene sine over alt på denne jord <3 🙂 Da blir man fylt med innvendig rørende varme og kjærlighet, og jeg stiller meg spørsmålet: “Hvordan kan noen mennesker være så ondskapsfulle jævler at de mishandler og i tillegg dumper forsvarsløse små kattunger?”. Slike mennesker må ha et hjerte hardt som stein, og de kan neppe ha noe i nærheten av det som kalles for empati og kjærlighet i hjertene sine 🙁
Kattungene blir boende her noen uker til. De har fått sin første vaksine og id-chip, men de skal ha ny vaksine om 3 uker. Hera skal jeg beholde i oppdrettet og Helios blir hentet i slutten av mai. Han skal til bo til en Svensk abyssineroppdretter. Når det gjelder Hammurabi må jeg avvente ham litt, for jeg må undersøke en del ting rundt ham. Dette vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg. Dere som lurer kan ta kontakt med meg på innboksen på bloggen, eller privat melding på facebook så skal dere får svar.
Mamma Nadina er lei kattungene sine, og nå får Elvis lov til å ta del i oppdragelsen av småtassene. I følge henne skulle kattungene ha flyttet helst i går 🙂
Kattungene synes det er kjempestas når de får være sammen Elvis og de ser faktisk opp til ham. Når Elvis blir lei av kattungene setter han dem gjerne på plass slik med å tuske dem litt. Kattungene har respekt for Elvis, og det er kjempebra. Hvis kattungene terger Elvis litt for mye, setter ham dem på plass på samme måte som mamma Nadina gjør. Da tvangsslikker Elvis kattungene, og slikking på den måten roer ned kattungene, og kattungene må overgi seg.
Dixie begynner også forsiktig å nærme seg kattungene forsiktig. Enn så lenge er det Dixie som er den mest usikre på å ha kattungene rundt seg. Her tar vi det forsiktig med henne. Hun må få kjøre sitt eget løp når hun synes det er ok i møte med kattungene. Dixie har mulighet til å trekke seg tilbake til hula si hvis hun synes det blir for utrygt med kattungene.
Høsten 2016 var det en fotostudent som hadde i oppgave å fotografere, og hun hadde fordypet seg i katter siden hun er katteinteressert selv. I begynnelsen av aprils sendte hun meg melding på facebook om hun kunne få lot vil å komme og filme kattene mine, og det sa jeg selvfølgelig ja til. Bare en ære å få bistå med hjelp. Filmen skulle bli om en liten reportasje med bakgrunnsmusikk, og jeg har hennes tillatelse til å dele filmen på bloggen min 🙂 Jeg håper dere liker den 🙂
Denne filmen er laget av fotostudnet Anna Løvlund. Hun har ikke egen hjemmeside enda, men dere kan finne noen av hennes bilder på facebooken hennes: https://www.facebook.com/profile.php?id=1240560930
Jeg prøver å ha Dixie, Nadina og Elvis alene på stua slik at de tre kan være sammen, for det er tydelig at det er det Nadina ønsker av og til. Hun vil tilbake til den normale hverdagen sammen Dixie og Elvis <3 🙂
Kattungetrioen er kjempesosiale og kjempeherlige <3 🙂 De har hatt noen uker hvor de kun har vært opptatt av å herje og lekesloss med hverandre. Det har gått rimelig hardt for seg ja :p Denne herjingen og lekeslossingen er med på å lære dem de sosiale spillereglene mellom katter som f. eks å overgi seg hvis en har gått litt for langt.
Selve sosialiseringen skjer jo egentlig hele tiden hos en kattunge, men utvikles mest når kattungene er mellom 5/6 uker – 8/9 uker. Etter disse ukene roer de seg litt, og blir igjen mer opptatt av oss mennesker.
Nå er kattungene mye roligere, de kan slukne i fanget etter de har fått kos alle tre, de maler lykkelig når de får kos og når vi får besøk av venner oppsøker de gladelig vennene våre for å legge seg i fanget dere <3 🙂 Flere av vennene våre ar uttalt at de er overrasket over hvor sosiale og opptatt av mennesker de er. De er det, og de er opptatt av å være rundt oss mennesker <3 🙂 Felles for kattungetrioen er at de er så uredde av seg.
På søndag når mannen min og jeg satt og spiste middag måtte jeg le. Hammurabi holdt på å gå på bordet mens vi spiste middag, og det er forbudt. De andre kattene har skjønt det, men Hammurabi? Nei! Han hoppet opp, og vi satte ham ned på gulvet, og sa bestemt: “Fy!” til ham. Dette skjedde 8 ganger. Den 9.gangen var han temmelig utspekulert at han hoppet opp på spisestuestolen, og kom seg opp på toppen av ryggen på stolen. Der stod han stolt som en hane og triumferte 🙂 Det var akkurat som han sa: “Nå er jeg ikke på bordet, og derfor kan du ikke kaste meg ned.” 🙂 Du snakker om å være bevisst da 🙂
Jeg elsker hver og en av kattungene i kullet, og hver og en av de tre kattungene har sin store plass i hjertet mitt <3 <3 <3 🙂
Har lyst til å dele noen bilder som jeg tok av kattungene da de var rundt 10 uker gamle, og jeg håper dere liker bildene 🙂
(N) Hakrilas Hammurabi 10 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Hammurabi <3 🙂
(N) Hakrilas Helios 10 uker gammel <3 🙂
Godpusegutten Helios <3 🙂
(N) Hakrilas Hera 10 uker <3 🙂
Godpusejenta Hera <3 🙂
Kattungene koser seg på puta i sofaen <3 🙂