Jeg har fulgt med bloggen til denne jenta en stund: http://mfncn.blogg.no/
 
 
I bloggen sin forteller bloggeren om hvordan hun har opplevd stygg mobbing og rassime gjennom oppveksten! Det er en hjerteskjærende historie hun forteller på bloggen sin, og hennes målsetning med bloggen er å hjelpe andre bloggere som har opplevd mobbing eller rasisme! Mobbing er et tema som en ikke skal legge lokk på! Det er alt for lett for utenforstående mennesker å si: “Ikke bry deg om det!” når de hører en person som forteller om hva han/hun har opplevd av mobbing!
 
 
Mange bloggere står åpent og ærlig fram og forteller om sine opplevelser av hva de har opplevd av mobbing, og mfncn er en av dem! Flere ganger har jeg lest kommentarer av denne typen: “Ikke bry deg om det!” Den kommentaren mener jeg er en kommentar som viser feighet fra leseren! Vet noen hva slags innvendig sår et mobbeoffer er påført av sine mobbere? Det tviler jeg meget sterkt på! En person som er blitt mobbet mesteparten av livet sitt kan ikke bare skru av å glemme den stygge ugjerningn som ondskapsfulle mennesker har påført ham/henne!
 
 
Bloggeren mfncn forteller at mobberne som har mobbet henne nekter for det de har gjort, og de har lagt skylden over på henne! Dette er ikke første gangen gang det skjer! Jeg velger å sammenlikne en mobber med en voldteksmann eller en overgriper. Mange incestoffere og voldtektsoffere forteller at overgriperen har lagt skylden over på dem, og det samme gjelder en mobber! Før jeg begynte på mitt musikk masterstudie jobbet jeg i flere år som faglærer i ungdomsskolen. Som lærer kan man ikke unngå at det dukker opp enkelte episoder hvor det foregår mobbing. Dessverre 🙁 På ungdomsskolen hvor jeg jobbet hadde vi strenge regler for mobbing! Alle mobbere ble utvist fra skolen, og politianmeldt!
 
 
Jeg husker spesielt et tilfelle hvor ei jente ble mobbet og utfryst av 4 andre jenter i klassen sin! I begynnelsen foregikk mobbingen i det skjulte, og denne skjulte mobbingen var kjempevanseklig å oppdage for oss. Jenta sa ingenting om dette. En dag ønsket foreldrene til jenta et foreldremøte med alle oss faglærerne i klassen, og de fortalte oss at jenta hadde fortalt om at hun hadde blitt stygt mobbet på sms og chat fra jentemobberne. De fortalte om daglige trusler og sjikanering, og ville sette en stopper for dette. Vi lærerne tok dette opp med jentemobberne, og jentene fikk en klar og tydelig advarsel om at neste gang ble det utvisning og politianmeldelse!
 
 
Jentemobberne nektet all skyld tross klare beviser i sms’ene på mobiltelefonen og kopi fra chatrommet til mobbeofferet. Disse bevisene var klare for hvem som mobbet hvem! Jentemobberne la all skyld over på jenta som ble mobbet! De påstod at det var de som ble mobbet, noe som ikke stemte i det hele tatt! På skolen var jentemobberne de mest engasjerte, og de kjempet at mobbing ikke skulle forekomme! I sine stiler skrev de side opp og side ned om mobbeproblematikken blant barn- og ungdom!
 
 
De aller fleste i klassen tok parti for jenta som ble mobbet, og de støttet og vernet om henne. Det var kjemperørende å se hvilken omsorg de hadde for henne!:) Jentemobberne hengte ut de som støttet jenta som mobbere!
 
 
Mobbingen av jenta tok en helt annen vending. En dag kom hun ene jentemobberen med en bukse som var revet opp i filler. Hun fortalte gråtende at det var jenta som var mobbet som hadde ødelagt den. Dette hadde vi faglærerne veldig vanskelig for å tro. Vi snakket med jenta som ble mobbet, og selvsagt nektet hun for at hun hadde noe med det å gjøre!
 
 
Noen dager senere kom samme jentemobberen inn i klasserommet med stygge bittskader på armen. Hun gråt så sårt, og kunne fortelle at jenta som ble mobbet hadde bitt henne uten grunn! Igjen måtte vi ta en prat for å høre om hva som hadde skjedd. Jenta som ble mobbet hadde var og ble uten skyld! Det viste seg at jentemobberen med bittskader hadde bitt seg selv i armen, for så å legge skyld over på mobbeofferet! Jentemobberne ble kaldt inn til rektor, og de to verste mobberne ble utvist for godt fra skolen. Skolen og foreldrene anmeldte alle 4, og to av dem kom under barnevernets omsorg!
 
 
Vi faglærerne måtte fortelle hvordan vi opplevde mobbingen av jenta i rettssaken. Under rettssaken fikk vi høre at jentemobberne fortalte en helt annen versjon av hva som virkelig skjedde! Heldigvis var det mange klare og tydelige bevis for mobbingen som hadde funnet sted, og mobberne kom ingen vei med sine løgner! Mobberne ba heller ikke mobbeofferet om unnskyldning!
 
 
Igjen og igjen kan vi se det samme mønsteret når det gjelder mobbing og mobbeoffere. Mobberne er kjempeflinke til å legge all skyld over på mobbeofferet, og mobberne er de som selv roper høyest om mobbing! Dette kaller jeg for dobbeltmoralisme! Det er som å skyte seg selv i foten! Noen som har hørt om eventyret gutten som ropte: “Ulv, ulv, ulv!”?
 
 
Hvor mange av mobbeofferne er det som har mottatt en personlig unnskyldning fra mobberne? Det tror jeg er ytterst få!
 
 
Mobberne er vel for feige til å innrømme at de har skyld i den ugjerningen de har påført et menneske!
 
 
Eier ikke mobbere en reell virkelighetsoppfatning? Nei, de eier ikke et eneste fnugg av det som kan kalles virkelighetsoppfatning!
 
 
Hvis dere snakker med et mobbeoffer som vet hva det vil si å bli mobbet kan han/hun bekrefte det samme som det jeg opplevde på den skolen jeg jobbet på med de jentemobberne som mobbet sin medelev på en utspekulert og stygg måte!
 
 
Jeg håper denne historien som faktisk er og blir sann, og som jeg opplevde da jeg jobbet som lærer i ungdomsskolen kan belyse litt av hvordan et mobbeoffer kan oppleve mobbing, og at mobberne snor seg unna som sleipe åler!